Natasch Kampusch blei kidnappa då ho var ti år. I åtte år blei ho halden som fange i ein kjellar før ho til slutt klarte å rømma. I boka fortel ho om bortføringa og tida i fangenskap.
Kva gjorde at ho trass alt overlevde? Er nokre menneske bare vonde, eller har alle menneske moglegheiter både til det gode og det vonde? Er menneske som kan gjera slike uhyrlege handlingar eit "ikkje-menneske", totalt ulik alle andre i samfunnet, eller er det noko med samfunnsstruktur og oppvektsforhold som kan skapa eit slikt "monster"?
Eg tykkjer Kampusch både greier å få fram det forferdelege fangenskapet ho levde under og å stilla nokre viktige spørsmål.
Les gjerne òg bokmeldinga i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2011/03/03/kultur/litteratur/bok/anmeldelser/litteraturanmeldelser/14339565/
Anne
N.K. skriver helt utrolig bra, så reflektert og klokt. Hun må være en meget sterk ung kvinne. Jeg ble rystet og beveget, men samtidig imponert over hvordan hun takler grusomhetene hun har vært gjennom. Anbefales!
SvarSlett