Extremely loud and incredibly close

Jonathan Safran Foer: Extremely loud and incredibly close

 

Hendingane i denne boka foregår i storbyen New York. Det er Oskar som er hovudpersonen, ein gut på åtte eller ni år som mista faren sin i terrorhandlingane 11. september 2001. I ettertid har Oskar slite og han bruker metaforar som "wear heavy boots" og "white clothes" for å skildre korleis han har det, men på andre område er han ein unormal, oppvakt gut, og eg vil seie at han er ei miniatyrform for rektor Humlesnurr i Harry Potter. Oskar skriv brev til Stephen Hawking utan særleg hell (og alle svara er like). Han skriv brev til andre og spør om å få vere assistenten deira i diverse forsking, og han finn opp diverse nye ting før han sovnar. I tillegg er han glad i å snakke fransk og lese i faktabøker om forskjellige rare fenomen. Oskar er ateist, men han er òg i mot banning, noko som kan gi utruleg mange rare ord når han er sint. 

 

Plottet i boka dreier seg om ein nøkkel Oskar fann i faren sine saker, og det går ikkje lenge før han knyter etternamnet Black opp til nøkkelen. Nå er det likevel slik at det i New York er 162 millionar stader der denne nøkkelen kan passe, men "heldigvis" er det bare 417 personar i byen som heiter Black til etternamn. Kvar søndag reiser Oskar ut på eventyr for å snakke med alle personane med Black som etternamn, og etter kvart får han seg òg ein medhjelpar.

 

Parallelt med historia om Oskar får me følgje bestemora, mora til faren, og den lenge sakna bestefaren til Oskar. Begge skriv brev og dagbok om tidligare hendingar, bestemora til Oskar og bestefaren til faren til Oskar. Dette gjer at lesaren heile tida sit med litt meir informasjon enn hovudpersonane. Boka er fenomenal og plottet er fantastisk. Eg plar å seie at hadde eg vore ti år yngre hadde eg vore forelska i denne guten. Trass i at faren er død, er han på mange måtar livsglad, sjølv om han er ein pessimist. Boka er kjempebra skriven, og den manglar faktisk ein del avsnitt, men det gir ein effekt som gjer at me forstår meir korleis samtalar utspelar seg. 

Det er òg heile sider med teikningar eller bilete i boka, så for dei som liker dette, kan dette vere ei morosam, men bra bok.

 

Bare sånn heilt til slutt, slik ser standarsvaret ut som Oskar får tilbake fire gonger frå Stephen Hawking

Thank you for your letter. Because of the large
volume of mail I receive, I am unable to write
personal responses. Nevertheless, know that I
read and save every letter, with the hope of one
day being able to give each the proper answer it
deserves. Until that day,
Most sincerely,
Stephen Hawking

 

Men til slutt...

 

Mai Lene

 

Omtale av The first wife av Emily Barr og Interrupted-life beyond words av Rachel Coker

I dag kjem det to omtalar av to engelske bøker i eitt innlegg, ei er for vaksne og ei for ungdom. Først ut er The first wife av Emily Barr

The first wife er boka om Lily, jenta som nettopp har mista dei to einaste personane ho har vore med dei siste åra. Tapet etter besteforeldra gjer at ho plutselig er aleine i verda utan nokon andre. Dette nye livet er totalt ukjent for henne. Noko av det første ho gjer, er å busette seg hjå ein annan familie mot å av og til vere barnevakt. Seinare får ho òg jobb som vaskehjelp, blant anna i huset til Cornwalls mest kjente advokat, Harry Summers, og kona hans Sarah. 

Ho har bare jobba for dei i nokre få månadar når Sarah Summers tek livet av seg i Barcelona. Igjen er bare Harry, og eit heilt spesielt forhold utviklar seg mellom han og Lily. Likevel, er det noko meir rundt dødsfallet til Sarah som Lily ikkje veit om?

Boka er veldig god og fengande. Sjølv om ho er på engelsk, er ho lett å forstå og lett å lese. Av og til nokre avsnitt eg måtte lese fort i gjennom, for at det var litt vanskelig å få med seg alt. Gled deg til å lese denne, ei verkeleg god bok. 

Den andre boka ut er Interrupted-life beyond words av Rachel Coker

Denne boka foregår på 30 - og 40-talet. Hovudpersonen er Alcyone (Allie) som har vokst opp aleine saman med mora. I byrjinga av boka er mora alvorlig sjuk, og bare etter rundt femti sider kjem dødsfallet. Allie er bitter og sur etter dette, og særlig naboguten Sam får kjenne sinnet hennar, bare fordi han dukka opp akkurat då mora trengte henne. Etter dette blir Allie adoptert av miss Beatrice i nabostaten. Først kan ikkje Allie utstå den positive utstrålinga til adoptivmora, men etter ei stund lærer ho seg igjen å leve. Heilt til Sam dukkar opp igjen i nabolaget og eit forhold utviklar seg mellom han og Allie. Igjen blir dei vennar, men kan Allie la det bli noko meir? Særlig kviar ho seg for det når Sam må ut i krigen. 

Ei ekstremt god bok skriven av ein kristen forfattar. Boka gir eit positivt innblikk i kristendommen og i slutten blir dette meir sentralt enn i byrjinga. Boka får deg til å både gråte og le. Særleg noko av det miss Beatrice seier er komisk som : A good appetite for books, leads to a girl with more than looks. Eller: Often late to bed makes a girl unfit to wed. Ei bok du hugsar! 

Boka er skriven for ungdom.

Mai Lene