Min DNAgbok

Ellen Økland Blinkenberg: Min DNAgbok

Det er vel få område det har skjedd ei like stor utvikling dei siste åra som innan genteknologi/bioteknologi. Dette er ei bok som både får fram kva moglegheiter som er nå, som kanskje kjem etter kvart og eit kritisk blikk på ein del av tilboda som kan komma. Ikkje minst er forfattaren kritisk til manglande informasjon rundt «Mor-barn-prosjektet».

Boka er svært lettlesen til å vera ei fagbok innan dette emnet, forfattaren skriv personleg og engasjert, ja, meir i dagbokstil. Her er ikkje berre fakta om emnet, men òg filosoferingar rundt arv og miljø. Ho har i tillegg intervjua ei rekkje personar om temaet og får slik fram litt ulike synspunkt.

 Alle ho intervjuar spør ho om dei trur på Gud, ikkje fordi ho sjølv gjer det, men fordi ho kjenner at det høyrer med når ein er inne på eksistensielle spørsmål. Mot slutten av boka skriv ho om at ho vurderte å oppsøka MF for å samtala med nokon der om etikk og bioteknologi, kanskje det kunne blitt ein god samtale, undrar ho. Men så gjer ho det ikkje likevel fordi ho fryktar meir frontar og moralisme enn dialog. Dette tykkjer eg er dumt. Boka hadde styrka seg på å ta med meir fagleg etisk refleksjon. Frykta ho har for å bli sabla ned av tilsette på MF, trur eg er ugrunna.

Elles er dette ei bok eg kan anbefala for dei som ønskjer å setja seg inn i kor genforskinga står i dag, sjølv om ein fagleg etisk refleksjon må hentast andre stader.

Anne