Englemakersken

Camilla Läckberg: Englemakersken


Baksidetekst på omslaget:

 
Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig?

Gåten blir aldri løst.

Mange år senere kommer Ebba tilbake til øya og huset der hennes far med jernhånd har ledet en internatskole. Hun og mannen hennes, Mårten, har nettopp mistet sin tre år gamle sønn, og i et forsøk på å komme over sorgen har de bestemt seg for å pusse opp det gamle huset og starte en liten Bed and Breakfast.

Men nesten før de får etablert seg, er det noen som forsøker å tenne på huset. Og da de begynner å fjerne gulvplankene i spisestuen, finner de størknet blod under...
(Tekst henta frå Gyldendal.no)
 

Camilla Läckberg blir kalla krimdronninga i Sverige, og i denne boka viser ho det til fulle. Erica og Patrik er to personar som har følgt oss heilt sidan Isprinsessen (eller Predikanten som blei utgitt først på norsk) og fram til den åttande, men forhåpentligvis ikkje siste boka i serien: Englemakersken. Alle ingrediensar er putta inn i dette dramaet, og det er rett og slett nervepirrande å lese om Ebba og Mårten ut på ei øy heilt aleine, om Erica som prøver å løyse det utan at Patrik veit noko, og om Patrik sjølvsagt som er leiar for etterforskinga av det som har skjedd. 

 
I boka er det òg fleire tilbakeblikk der me blir kjent med jenta Dagmar som har eit nokså komplisert liv. Det skal snart visast at livet til Dagmar, saka i 1974 og det som skjer i nåtida er knytta til kvarandre. Patrik, Gösta og Martin må saman med dei andre på politistasjonen løyse opp i gamle trådar og gamle saker for å løyse saka. 

 Løyndommar ligg og skurrar under overflata, og i mens er Ebba og Mårten i fare ut på Valö. Tidspresset kvilar tungt på Tanumshede politistasjon. 

Elles er boka veldig god. I og med at dette var første boka eg las av Läckberg syntes eg ho var den beste, kanskje fordi du går litt lei når du har lese om dei same personane gjennom alle bøkene. Derfor er det forståelig at folk ikkje har rosa denne opp i skyene i omtalane sine. Nokre meiner at privatlivet til Patrik og Erica er meir som ein såpeserie enn før, og mange synes at fleire tidligare personar går igjen i denne boka. I dei fleste bøkene til Läckberg er personane ganske stereotype. Alkoholikarane, aleinemødrene, valdelige menn, kvinner som slit med traumer og ulukkelege par finnes i kvar einaste bok, bare under forskjellige namn. Dette gjer at for mange som har lese dei tidligare bøkene kan dette vere litt kopi av dei andre bøkene, og derfor er det nok den uventa løysinga alt fekk på slutten og sjølve saka som tiltalar folk mest. 

Uansett, svensk krim er ekstremt bra, og dette er nok ei av dei betre til Läckberg synes eg, som har lese alle i feil rekjefølgje og kan vurdere meir ut i frå bare denne boka enn heile serien. Viss du ikkje ser denne boka i tilknytting til resten av serien og tar med deg dei i lesinga, går dette som ei veldig god bok, som fort kunne vore ei enkeltståande bok og ikkje ei seriebok, viss det ikkje hadde vore sju før. 

For deg som ikkje har lese Läckberg før, anbefaler eg denne boka uansett. Veldig spennande og gripande, og du treng ikkje å ha lese dei andre bøkene for å kome inn i denne. Anbefaler rett og slett å lese denne først, sidan dette kanskje er den beste boka i serien etter mi meining. Då ser du henne ikkje i forhold til dei andre. 

Mai Lene