Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet

Eiving Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet

Det er sagt om denne boka at ho skildrar kommune-Noreg, ja rett og slett er ei kommuneroman. Det er noko eg kan vera einig i. Me blir kjent med nokre personar i ein kommune i Noreg, arbeidet dei har og delvis privatlivet deira. I tillegg er det mange skildringar av utviklinga i kommunen, politiske vedtak, nye tiltak for å skaffa fleire innbyggjarar og større trivsel, som mange kan kjenna seg igjen i. Det er kvardagen til folk som blir skildra, og Evjemo skriv godt og ofte ganske humoristisk!

Likevel må eg seia at eg gjennom dei 488 sidene var noko ambivalent til heile boka. Lika eg henne eller gjorde eg ikkje? Eg lika språket og dei gjenkjennelege skildringane av ein middels stor kommune, men elles tykte eg boka langt på veg skreiv om det meiningslause livet. Små detaljar og små tankar om kvardagen, og menneske som har kjørt seg fast i livet eller gitt opp. Her er ingen store tankar eller noko djupare meining.

For meg som er svært glad i gode kvardagar, blei det vanskeleg å vera med på hovudtankane i boka, nemleg at «folk flest» har meiningslause liv. Eg håpar det ikkje er slik, og eg tykte boka skildra mennesket for smått. Nokre har samanlikna skrivemåten med Knausgård sin skrivestil. Det kan til dels vera sant, i og med at begge tar tak i små detaljar som dei kan skildra grundig og kreativt. Men hjå Knausgård er personane skildra med større nyansar og dei har  større filosoferingar over livet.

Boka har elles fått gode omtalar, så les gjerne boka og sjå kva du tykkjer sjølv.

Anne