mandag 28. april 2014


Morris Gleitzman:

Dette er andre boka om Felix, ein jødisk gut under 2.verdskrig. Første boka er En gang. Desse bøkene fekk eg anbefalt av ein elev på ungdomsskulen, og det er eg glad for.

Boka tar oss med til Polen og til jødeforfølgingane under andre verdskrig. Innhaldet er  realistisk og til tider fælt, men ikkje utmalande. Felix har til nå greidd å unngå å bli drepen, men han er i konstant fare. Nokre menneske er villige til å hjelpa jødane, alle er ikkje like vonde, dette gjer boka meir nyansert enn mykje anna av barne- og ungdomslitteratur.

Forteljarstilen er uvanleg. Kvart kapittel begynner med ordet så. Det er Felix som fortel historia, og han har sans for gode formuleringar og lett ironi. Sjølv om boka har ei svært alvorleg handling, er det likevel  innimellom humoristiske innslag. Boka har i tillegg ein munnleg stil og er veldig lettlest. Det er heller ikkje noko lang innleiing, her er dei første setningane i boka:

«Så løp vi for livet, jeg og Zelda, opp en bakke så fort vi kunne. Det var ikke så veldig fort. Selv om jeg holdt Zelda i hånda og hjalp henne opp skråningen.»

Boka gjer inntrykk.  Så dette er ei bok eg gjerne vil anbefala for ungdomsskuleelevar, både gutar og jenter. Ho kan i tillegg fungera godt som høgtlesingsbok.

Anne

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar