onsdag 19. desember 2012

God jul

Då vil me ønska dykk ei riktig god jul! Kom gjerne innom og lån med noko godt lesestoff til juleferien. Siste bokomtale for i år, er ei krimbok:


 Johan Theorin: Nattefokk

 Hovudpersonen i Nattefokk er Joakim Westin. Saman med kone og barn har han flytta til garden Åludden på Öland, og planane for den gamle garden er mange. Likevel går nesten aldri planar slik du vil, og aller minst i bøker. Spenninga i boka heilt frå første side, og Theorins vage hinting om at noko skal skje, gjer at her forstår ein at noko skal gå gale. Ein dag når Joakim reiser til Stockholm for å hente eit gammalt arvestykke, skjer det utenkelege. Politiet slår på tråden.

"Jeg er i Stockholm," sa han. "Eller på vei herfra... jeg er utenfor Södertälje."
"Så du er på vei ned til Öland?"
"Ja," sa han. "Jeg har med meg det siste flyttelasset fra huset vårt i Stockholm." Han ville virke klar og tydelig og få politikvinnene til å begynne å svare på spørsmål. "Kan du fortelle hva som har skjedd? Er det noen av..."
"Nei, avbrøt hun. "Jeg kan ikke si noe. Men det hadde vært fint om du kom hit så fort som mulig."
"Er det..."
"Hold fartsgrensen," sa politikvinnen og brøt forbindelsen.


Dette er bare ein av to samtalar i bilen, og Joakim får livet snudd opp ned. Kona er død, han har to ungar som skal følgjast opp utan Katrine, og sjølv er han knust av sorg. Planane for garden blir lagt til side, og mykje av tida går med til å finne ut kvifor Katrine gjekk ut på steinane den dagen ho drukna.

Gerlof Davidson, som me får bli godt kjent med i første boka til Theorin, er sjølvsagt òg med, og han prøver så godt han kan å fortelje politikvinna, som han er grandonkel til, om farfaren hennar, samstundes som han tenkjer på dødsfallet til Katrine Westin. Parallelt med denne historia får me òg lese Mirja Rambe, mor til Katrine, si historie, og historiene som går om at det spøker på Åludden, skaper rykte på Öland. Til og med Joakim får kjenne på dette, og typiske ting som hemmelege rom  og at låste dører plutseleg er opne er ingrediensar i denne boka. Ein kan nesten ta og føle på heile stemninga.

Den tredje gruppa med personar i denne historia er tjuvane Henrik, Freddy og Tommy. Freddy og Tommy oppsøker Henrik for å få han med på nokre tjuveri som i utgangspunktet skal vere ufarlege. Öland blir nok ein stad kor tjuvar herjar, og menneske blir skada i jakta på verdisaker. Den natta når fokket kjem inn over Öland, natta til julaftan, møtes alle personane i boka i ein blodig samanstøyt. Nattefokk er fantastisk spennande og til å få mareritt av.

Theorin sine bøker gjer at ein sit og tenkjer: "Korleis skal han få alt dette til å gå saman? Kor vil han hen?" Likevel er det noko som driv ein vidare gjennom sidene og bøkene. Språket er ikkje avansert, men veldig bra, og ein les ikkje om Öland, ein er på Öland i desse bøkene. Han har heller ikkje mange stereotype karakterar slik som mange andre krimromanar og krimseriar har. Det er få av desse, og ein forfattar som klarer å skape karakterar som er realistiske i ei historie som er på grensa til urealistisk, er bra. Nå seier eg ikkje at Theorin skriv innanfor fantasysjangaren, men han skriv litt urealistisk etter mi meining, og han har med litt overnaturlege faktorar, som spøkelse, i bøkene sine. Likevel kjenner me oss igjen i karakterane og får eit sterkt ønske om å møte dei "face to face".

Personleg liker eg best Gerlof Davidson, den gamle mannen som hjelper til med mysterium og har mange historier å kome med om det meste. 

Mai Lene

onsdag 12. desember 2012

Et brustent halleluja


Tomas Sjödin: Et brustent halleluja

Ein noko uvanleg tittel, som iallfall gjorde meg interessert i denne boka. Sjödin presenterer her eit djupare innhald i ordet halleluja enn det eg har lagt i dette ordet frå før. Eg likar bøker som kan fornye og gi meg noko å tenkja vidare på. Det gjorde denne boka.

Elles kan ein vel seia at boka spring ut av to personlege erfaringar. Sjödin har nett mista sitt andre barn i sjukdom og han har ei sterk oppleving ein sundag han er ute i byen og høyrer kyrkjeklokkene ringa. Kvifor blir han så sterkt bevega av kyrkjeklokkene? Kva skjedde? Dette vil han finna ut av. Boka blir difor òg ei bok om kyrkjeklokker, men der dette blir flette inn i og brukt som illustrasjonar på det kristne livet. Sjølvsagt har boka òg med seg den mørke klangbotn etter å ha mista to barn, men boka er ikkje dvelande ved sorg og sakn, men gir meir tankar om det å leva det kristne livet, midt i både det gode og vonde som livet kan by på.

Eg er nok innimellom ikkje heilt med på fascinasjonen og interessa for kyrkjeklokker, men boka har andre sider som absolutt gjer ho verdt å lesa. Sjødin skriv i tillegg lett og godt.

Anne

onsdag 5. desember 2012

Adventstid


 
Kanskje er du av dei som berre tenkjer på Nrks julekalender eller pakkekalender når du høyrer snakk om advent og kalenderar, men det finst òg adventsbøker, med eit kapittel for kvar dag. Kva er kjekkare enn å samlast rundt ei god bok i adventstida? (Bøkene kan sjølvsagt lesast på eiga hand òg). Dei to bøkene eg vil nemna i dag, får i tillegg tankane inn på det som jula faktisk handlar om.

Jostein H. Sandsmark: Mysteriet med Morgenstjernen

Boka handlar om guten Arve som plutseleg begynner å få mystiske e-postar. Avsendaren er «Veiviseren», men kven er han? Kva skjuler seg i den underlege historia om «Morgenstjernen» som «Veiviseren» fortel?

Kvar dag kan ein følgja Arve når han jaktar på avsendaren og løysinga på mysteriet.

 

Neste bok er Jostein Gaarder si Julemysteriet. Dersom ein har lese denne først, framstår dessverre Mysteriet med Morgenstjernen som keisam. Mysteriet i denne boka er meir undrande og betre fortalt.

 I Julemysteriet blir me kjent med Joakim som er ute i siste liten med å få seg adventskalender. Han finn ein gammal kalender hjå ein eldre bokhandlar. Denne kalenderen viser seg å innehalda små papirlappar med ei historie. Historia handlar om Elisabeth som spring av garde midt i julehandelen og blir borte, men som eigentleg berre har blitt med på ei reise til Betlehem. Denne reisa må gå føre seg både geografisk og i tid for å nå fram til at Jesus blir fødd. Joakim grublar og blir fasinert over det han les og må til slutt løysa sin del av mysteriet.

 Dessverre har me ikkje denne siste boka på biblioteket her, og eg brukar ikkje å omtala bøker me ikkje har, men eg gjer eit unntak for denne boka. Kos dykk i adventstida, og gjerne med ei god bok!

Anne

onsdag 28. november 2012

Balanse


 
 
Thorvald Steen: Balanse

Me høyrer ofte om dårlege opplevingar ulike menneske har i møte med helsevesenet, ikkje minst om kva mange erfarer på sjukeheimar rundt om i landet. Denne boka fører oss på innsida av ein sjukeheim og livet der, sett med auga til eg-personen, som er yngst blant bebuarane. Han er av dei få som er heilt klar i hovudet, men som på grunn av ein muskelsjukdom må bu der. Korleis er kvardagen? Korleis opplever han personalet? Korleis opplever han å bu på dobbeltrom? Dette skriv han om i eit fiktivt brev til dottera, Selma, som bur i Cape Town.

Forfattaren lir sjølv av ein muskelsjukdom og har difor god innsikt i emnet. Dette er tredje boka han skriv om denne personen. Første boka: Vekten av snøkrystaller , handlar om då han var ung og sjukdommen blei oppdaga. Andre boka: Det lengste svevet, tar for seg den vaksne personen. Kan han som har ein kronisk sjukdom og bare vil bli verre, satsa på kjærleik og framtid? Og altså , nå i siste bok, har kroppen svikta og han er plassert på sjukeheim. Bok nummer to har eg ikkje lese ennå, men det skal eg gjera, for eg tykkjer Steen skriv på ein måte som gjer at ein kjem nært inn på eg-personen, og han  gir oss eit realistisk bilete av det å få og leva med ein kronisk sjukdom. Første boka er katalogisert som ei ungdomsroman, men som vaksen har ein stor nytte av å lesa ho. De treng likevel verken lesa bok ein eller to for å gå laus på Balanse.

Det eg tykkjer kjem godt fram i boka Balanse, er at opplevinga me har med helsevesenet handlar mykje om personen/personane me møter på. Korleis blir me møtt som menneske? Difor meiner eg dette er ei viktig bok, ikkje minst for dei som arbeider/skal arbeida i helsesektoren. Ein kan òg seia at boka handlar om menneskeverd.

Les gjerne omtalane under:
http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/bokanmeldelse/besk-humor-fra-pleiehjemmet/


Søk gjerne opp intervjuet med forfattaren som stod i Vårt Land 25.08.2012: Balansegang på tallet tre

Anne

onsdag 21. november 2012

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant


Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Dersom du er på jakt etter ei bok til å slappa av med, ha det litt småmorosamt, men kanskje ikkje læra så mykje av, er dette ei fortreffeleg bok. Ein kollega tipsa meg om denne boka, og det ga meg mykje leseglede!

Boka handlar om Allan Karlsson som skal feira hundreårsdagen, men det tykkjer han ikkje er er så festleg, så han stikk av frå heile greia. Han strevar seg fram til sentralstasjonen der han møter ein lurvete kar med ein grå, stor koffert. Mannen ber Allan om å passa kofferten mens han er på do. I mellomtida kjem bussen som Allan har planar om å rømma av garde med, og han tar difor kofferten med seg på reisa. Dette er starten, og sidan blir det bare mykje verre…..

Me følgjer Allan vidare på rømmen med kofferten, samtidig som me òg får sjå heile livet hans i reprise. Det geniale er at på denne måten får me i ein rask repetisjon av viktige historiske hendingar på 1900-talet. Det er nemleg ikkje så reint lite hundreåringen har overlevd.

Boka er skriven på ein gjennomført småhumoristisk måte. Makabre ting, som det òg blir litt av, er ikkje utmalande skildra, Allan går bare vidare som om lite eller ingenting spesielt har hendt. Mottoet hans er difor: «Det går som det går», og difor bekymrar han seg lite over korleis alt skal enda. Kanskje er dette nøkkelen til eit langt liv?


Anne

onsdag 14. november 2012

Hver dag


 David Levithan: Hver dag

 

"A" er ein person, eller kanskje meir ei sjel, som kvar dag vaknar opp til eit nytt liv i ein ny kropp. "A" er verken jente eller gut, verken fattig eller rik, og kvar dag er ein ny livssituasjon. Han har nokre få reglar: Ikkje bli for knytta og ikkje gjere om på livet til den han er i kroppen til. Likevel er det ikkje alltid så lett, og ein dag når "A" vaknar i kroppen til Justin, Justin som er kjærast med Rhiannon, som A fell for. Plutselig gjeld ikkje reglane lenger, for A vil vere med Rhiannon. Sjølv om han vaknar opp i ein ny kropp kvar dag, er det Rhiannon han tenkjer på og vil vere saman med. A er forelska.

 

Boka var veldig fin, men litt sår på ein måte. Sidene fyk fort forbi, og forfattaren har, ved hjelp av handlinga han har lagt opp til, fått utdelt ein moglegheit til å lage uvanlig mange hovudpersonar, og han har brukt heile spekteret. Kanskje han til og med har overdrive litt og at det har blitt for mange folk litt i "ytterkanten". Nokre stereotypiar. Særleg ungdomsjenter vil nok synes denne boka er fengande og romantisk. Ein må bare ikkje henge seg for mykje opp i at A er gut, for det gjorde eg. Eg såg på A som ein gut på grunn av at h*n var forelska i ei jente. Det er vanskelig, og det går fint å lese boka ved å tenke at h*n er ein gut òg.

 

Mai Lene

 

onsdag 7. november 2012

Sluk


Lars Saabye Christensen: Sluk

Når eg finn meg ei bok av Saabye Christensen, ser eg alltid fram til gode stunder der eg bare skal nyta boka, både med tanke på språk og innhald. Og som alltid skriv denne forfattaren godt, men i Sluk tykkjer eg personleg at innhaldet er noko variert. Kanskje blei Sluk litt for mørk for min smak?

Boka har ei tredeling: Først ein del frå ein sommar der den seinare forfattaren Christian Funder er 15 år. Dette er den delen av boka eg likte best. Eg tykkjer Saabye Christensen er utruleg flink til å skildra barne-/ungdomssinn og til å framstilla barn og ungdom som tenkande menneske. Denne sommaren blir Christian stilt overfor val. Men han er ikkje god til å ta val, han gjer det som han trur dei andre ønskjer eller som er lettast for han sjølv. Etterpå kjem skamma. Funder blir ein person som ikkje ønskjer å finna seg sjølv, men vil finna ein annan som er lettare å leva med enn den han er sjølv.

Del to er romanen Mellommannen, som Funder har skrive. Dette blir altså ei forteljing inni forteljinga. Denne delen likte eg minst. Dette er etter mi meining, den mørkaste delen av boka. Eg kommenterte til ein som hadde lese boka før, at del to verka lausriven frå resten av boka, for eg var i tvil om eg orka lesa denne delen. Då eg hadde lese boka, var eg litt sur for at han meinte eg burde slita meg gjennom «Mellommannen». Dersom andre får det som meg, så altså: bare hopp over romanen midt i og gå over til siste del. Det går heilt fint, sjølv om det er litt geografisk og personsamsvar mellom andre og tredje del. Men dersom ein likar å lesa om nedleggingstruga harryplassar i USA, er Mellommannen nyttig lesing.

I tredje del møter me Funder igjen. Nå reiser han for å få behandling i USA. Han reiser frå behandlingsinstitusjonen og kjører på måfå rundt i landet. Til slutt hamnar han i ein avkrok, same stad som del to er lagt til. Her begynner han å skriva igjen. Me får eit innblikk i korleis livet har vore for Funder.

Dette er absolutt ei bok å ta fatt i, og medan eg ikkje likar tredelinga, er det andre som tykkjer dette fungerer bra, så les gjerne bokmeldinga på: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8342594
 

Anne

onsdag 31. oktober 2012

Før jeg faller


Lauren Oliver: Før jeg faller

Er dette noko å lesa, tenkte eg då eg fekk denne ungdomsboka i handa. Etter første kapittel  var eg fortsatt skeptisk. Her gjekk det i fyll, festing og det å planlegga å ligga med typen for første gong. Kva gjorde at eg fortsette?

Hovudpersonen Samantha Kingston høyrer til den populære gjengen på skulen, ho har alt og meiner ho fortener det. Men så døyr ho i ei ulukke. Det spesielle er at ho vaknar om morgonen og får siste dagen i livet om igjen. Dette skjer seks gonger, for kvar gong lærer ho seg sjølv og dei rundt seg betre å kjenna. Kva er viktig? Kva val har ho utover dagen? Med denne vinklinga blir dette ei bok som får lesaren til å tenkja. Eg «heia» på henne då eg tykte ho tok gode val, og gramde meg over dei dårlege vala. Boka er engasjerande og har noko ho vil seia oss om det å vera menneske. Så ja, trass i starten og ein del rølp, tykkjer eg dette er ei god bok.

Før jeg faller er skriven i ein munnleg tone og er god språkleg. Dårleg omsetjing/korrekturlesing innimellom øydelegg litt.  Boka er på 446 sider og er inndelt i dei sju dagane me følgjer Samantha.

Anne

onsdag 24. oktober 2012

Verdensredderne


Simon Stranger: Verdensredderne

Stranger har eit sterkt sosialt engasjement. I sist bok: Barsakh, handla det om flyktningar, i denne boka tar han for seg utnytting av fattig arbeidskraft. Hovudpersonen er fortsatt Emilie, og det er òg i denne boka møtet med ein gut som får augo hennar opp for urettferda i verda.

Henta frå omslaget: « Emilie er 17 år og oppttatt av gutter og mote. Inne i en klesbutikk treffer hun på en gutt som fester klistremerker med slagord over noen t-skjorter. Slagord om urettferdighet. Om utnytting av arbeidere i den tredje verden. På den andre siden av jorden lever Reena, en 12 år gammel jente som har sydd akkurat disse t-skjortene, på en fabrikk i Bangladesh. Verdensredderne handler om mennesker som lever på bunnen av samfunnet, og om en gruppe norske ungdommer som vil gjøre noe med det.»

Tilbakemelding frå ein av lesarane: ««Eg synest at boka var veldig bra. I tillegg til kjærleik er det og komplikasjonar og usikkerheit. Boka er spennande, og det får folk til å tenkje seg om kva dei kjøper. For eksempel at dei som finn kakaobønner for Freia kanskje berre er 13år. Eller at dei som lagar klede for H&M kan vere barn som må jobbe døgnet rundt, at dei blir innelåst og at dei ikkje får lov til å snakke med kvarandre.»

Boka er på 195 sider og bak i boka er det fakta om sjokolade, tekstilindustrien og elektronikkbransjen.

Anne

 

onsdag 17. oktober 2012

Jeg var et barn, det var krig


Edin Kadribegovic: Jeg var et barn, det var krig

Denne boka er ein sjølvbiografi. Edin Karibegovic veks opp i Bosnia-Hercegovina, men må etter kvart flykta på grunn av krigane på Balkan på 1990-talet. Han skriv om koss det gradvis blir vanskelegare å leva i Bosnia, om flukta til Kroatia og seinare Noreg. Kadribegovic er ein av dei som reiser frå krigen, men som likevel alltid vil bera han med seg.

Eg har alltid opplevd det som vanskeleg å få noko god oversikt over kva som eigentleg skjedde i tidlegare Jugoslavia, kven var fiendar og kven var venner. Då eg las denne boka, forsto eg kvifor. Her får ein innsyn i avtalar og svik grupperingar imellom og ikkje minst det utrulege at dei som alltid hadde vore gode naboar, plutseleg er fiende. Ikkje minst får boka fram koss religion blir brukt for å laga skilje mellom folk.

Boka er i tillegg interessant med tanke på koss det kan vera å komma ny til Noreg. Koss er det å komma frå ein krig som opptar alle tankane dine, og til eit land der desse krigane til dels er lite framme i media, og iallfall ikkje har med den informasjonen ein sjølv er interessert i? Elles får arbeidet til Thorvald Stoltenberg som fredsmeklar ein annan presentasjon her enn i norske media.

Dersom du er interessert i historie og/eller innvandringsspørsmål er dette ei bok du godt kan låna med deg. Ho er på 198 sider og er lett å lesa.

Anne

 

fredag 5. oktober 2012

Indias datter


Shilpi Somaya Gowda: Indias datter

To historier blir fletta saman i denne boka. I India opplever Kavita at ektemannen drep det første barnet fordi det blei ei jente. Då neste barn òg blir ei jente, leverer ho barnet til ein barneheim. I USA strever Somer og hennar indiskfødde mann Krishnan, med å få barn. Til slutt vel dei å adoptera ei jente frå India, dottera til Kavita.

Ein blir i Indias datter kjent med dei verste og beste sidene med India, dette er  gjort på ein realistisk måte og er etter mi meining den beste delen av boka. I tillegg tykkjer eg boka i starten er gripande når ho skildrar Somer sitt sterke ønske om å få barn og nederlaga når dette mislukkast. Då Somer og Krishnan til slutt bestemmer seg for å adoptera, skulle ein tru at alt blir bra, men slik blir det ikkje. Somer fryktar at Krishnan og familien hans i India skal opplevast nærare for barnet enn ho sjølv er, fordi dei har indisk bakgrunn.  For å halda på barnet, gjer Somer ein del val som ikkje nødvendigvis er like smarte. I innhald tykkjer eg difor det er mykje bra med Indias datter, men mot slutten blir ho for enkel. Nå har ikkje eg drive noko med yoga sjølv, men er det slik at alle problem kan løysast med yoga, så burde vel nokon kvar prøva det ut.

Det blir brukt ein del indiske ord i teksten. Desse er forklart bak i boka. Språkleg er ikkje boka nokon genistrek, men dei 365 sidene går raskt unna.

 Anne

onsdag 26. september 2012

Gertrudas løfte


Ram Oren: Gertrudas løfte

Dette er ei utruleg, men sann historie om den katolske barnejenta Gertruda som tar ansvar for å berga den jødiske guten Michael frå jødeutryddinga i Polen under 2.verdskrig. For meg er det nettopp dette som blei sterkast; at dette er ei sann historie. Innimellom måtte eg tenka: Dersom dette hadde vore ei oppdikta forteljing, hadde eg oppfatta henne som litt i overkant med fantastiske hendingar og samantreff.  

Frå omtalen bak på boka: «Michael Stolowitzky, eneste barn i en velstående jødisk familie i Polen, er bare tre år da andre verdenskrig bryter ut og familien mister alt. Faren reiser til Frankrike i et desperat forsøk på å redde familieformuen. Lille Michael blir igjen hos moren og Gertruda Babilinska, familiens katolske barnepike. Da Michaels mor rammes av slag, lover Gertruda den døende kvinnen å ta gutten med til Palestina og være som en mor for ham»

Dette er ikkje ei skjønnlitterær bok, så det er kanskje ikkje lagt så mykje vekt på det språklege. Likevel meiner eg boka hadde styrkt seg på å vera betre arbeidd med språkleg. Men la ikkje dette vera til hinder for å lesa boka.
 
Anne

fredag 21. september 2012

På stedet løp


Dag O Hessen og Thomas Hylland Eriksen: På stedet løp

Dersom du såg Nytt på nytt sist veke, fekk du med deg at Hessen og Eriksen hadde gitt ut bok i lag om konkurranse. Dette er ei bok som eg fekk i gåve fordi eg hadde vore så flink til å svara på ei undersøking om læreverk i religion. Eg trur kanskje ikkje eg hadde kjøpt ho inn til biblioteket eller komme på at dette var ei bok eg måtte lese slik av meg sjølv. Men ei gåve må ein jo iallfall prøva ut før ein avviser.

 Boka tar for seg det paradokset at det er konkurranse som driv oss framover, men samtidig når ein eit punkt der vidare konkurranse ofte vil vera øydeleggjande. Me får fleire døme på dette både frå plante- og dyreverda og frå menneskelivet.

Boka er skriven i eit lett språk og er til tider ganske underhaldande og humoristisk. Eg tykte likevel at ho gjentok for mykje, så ein treng ikkje lesa heile boka for å få med seg hovudpoenget. Ei fagbok for litt avkopling.


Anne

fredag 14. september 2012

Himmelen er på or'ntlig


Todd Burpo: Himmelen er på or’ntli

I utgangspunktet var eg svært skeptisk til denne boka. Eg hadde lese to ganske negative omtalar om boka frå før, i tillegg til at eg nok tykte dette høyrdest ut som ei amerikansk sensasjonsbok. Kva gjorde at eg likevel gjekk i gong med denne boka? Jo, fleire ungdommar var interesserte i å lesa ho, og dei anbefalte henne til andre etterpå. Dette var ungdom heilt ned i ungdomsskulealder. Kva er det med denne boka, tenkte eg?

Burpo, som er prest i ei metodistkyrkje, skriv her om sonen på fire år. Guten blei alvorleg sjuk, dei trudde dei kom til å mista han, men han overlevde. I tida etter begynte Colton, som guten heiter, å fortelja om himmelen. Det er desse glimta frå himmelen som er poenget med boka, men faren skriv òg om korleis det var for familien då Colton blei sjuk, om forbøn, om undringa over alt dei fekk høyra og han prøver å trekkja parallellar mellom det guten har sett og det som står i Bibelen om himmelen.

Ein må lesa boka som det ho er; eit vitnesbyrd frå eit barn og ein far. Me får ikkje ei samanhengande teologisk utgreiing om livet etter døden. Men dette var ei bok det var godt å lesa, så eg forstår ungdommane som skrytte av ho. Her får ein ikkje minst eit bilete av ein uendeleg kjærleg Gud, ein får sjå at Gud lyttar òg til dei fortvila klageropa og himmelen blir skildra på ein enkel måte som ein god og trygg stad der ein møter både Jesus og sine eigne igjen. På denne måten gir boka trøst til alle som har mista nokon, også dei som har mista barn dei ikkje fekk lov å bli kjende med.

I vår kristne kvardag er kanskje tanken på og forkynninga om himmelen blitt litt borte. Denne boka er med på å setja fokus på himmelen igjen, det trur eg me treng.

Himmelen er på or’ntlig er på 178 sider og har eit enkelt og forståeleg språk. I forhold til mange andre bøker i denne kategorien, er ho relativt godt skriven.

Anne

onsdag 5. september 2012

Det dyrebare


Linn Ullmann: Det dyrebare

Denne boka les eg på slutten av sommaren, og det gjorde nok leseopplevinga spesiell. Boka handlar om familien Dreyer Brodal; faren Jon Dreyer, mora Siri Dreyer-Brodal, barna Liv og Alma, mormora Jenny og om barnepassaren Mille, som blir borte. Dette blir både ei slags familiekrønike og ei bok om den forsvunne jenta. Å lesa om Mille samtidig med «Sigrid-saka», gjorde inntrykk. Ein får innsyn i koss forsvinninga pregar personane rundt.

 Samtidig handlar «Det dyrebare» om familierelasjonar. Personane er svært godt skildra. Dei er kompliserte, ingen er bare god eller bare vond, men hemmeleghald og dårleg kommunikasjon påverkar forholda dei har til kvarandre.

 «Det dyrebare» er skrive på ein litt pratande måte, med innskotne setningar og forklaringar i parentes. Men Ullmann sitt språk er ikkje lettvindt, eg opplever at her ligg mykje mellom linjene. Eit eksempel er Jon Dreyer som skildrar mange jenter/damer på same måte. Er det ein samanheng mellom dette og skrivesperra han har som forfattar?

Etter mi meining er dette ei veldig god bok, og dei 390 sidene går fort unna.

Anne

onsdag 29. august 2012

Karitas


Baldursdóttir, Kristín Marja: Karitas

 Denne boka blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2006, men kom ut på norsk nå i år. Boka handlar om Karitas, hennar oppvekst og liv frå 1915-1939 på Island. Karitas har eit kunstnarsinn, det forstår dei næraste rundt henne, men vilkåra for å dyrka denne evna, er ikkje den beste i miljøet ho veks opp. Mora er blitt enke og har seks barn. Ho set likevel si æra i at alle barna skal få ei utdanning, men kva skal det bli av Karitas? Karitas sjølv blir dregen mellom kjærleik og ansvar for familie på eine sida og kunsten på den andre. Boka inneheld òg mange skildringar av arbeidet og livet på Island i dette tidsrommet.

Boka er skriven i  ein slags sagastil. Det blir dvelt lite med kjensleskildringar, men me forstår mykje av det som skjer gjennom korte kommentarar og til dels sterke handlingar. Nokre kapittel er svært korte og nærast skrive som poesi, her er det Karitas som får formulera seg som den kunstnaren ho er. Eg tykkjer boka er svært god språkleg.

Steinar Sivertsen har bokmelding av Karitas i Stavanger Aftenblad 30.07.12, og eg siterer: «Fattigdom, slit og brå død, hjertes uregjerlige, kronglete tilstander, savn og svik og mørkt begjær, stor lykke og dyp sorg – her fins en rekke symbolske ledemotiv, knallsterke enkeltscener og mye av den (melo)dramatikken mange såkalte «vanlige» lesere øsnker å finne i ein episk skillingsvise av det underholdende slaget, skulle jeg tro. Så derfor: Anbefales»

Eit lite tips som eg sjølv fekk før eg skulle gå i gong med boka: Ikkje les bak på omslaget, for der blir det røpt litt vel mykje av handlinga, noko som tar vekk ein del av spenninga i boka.

Boka er på 464 sider, men desse går fort å lesa.

Anne

onsdag 22. august 2012

Då er sommaren over

og skulen og bloggen er i gong igjen. Eg har fått ein omtale av ungdomsboka "Smaragdgrønn" som står under her. Det er fint om andre òg vil senda ein kort eller lengre bokomtale av noko dei har lese i sommar. Dersom du bare ønskjer å tipsa andre om ei god bok, er det òg flott. Nokre nye bøker har me fått inn, så sjekk sida over nye bøker.
Anne

Smaragdgrønn

Kerstin Gier: Smaragdgrønn

Baksideteksten på boka:


Hva gjør man når man får knust hjertet sitt? Riktig, man ringer til bestevenninnen, spiser sjokolade og velter seg i ulykken i ukevis. Bare dumt at Gwendolyn, som er tidsreisende mot sin vilje, trenger energien sin til helt andre ting. Til å overleve, for eksempel. For trådene som den tvilsomme greven av Saint Germain har spunnet i fortiden, drar seg også i nåtiden sammen til et farlig nett. For å komme på sporet av hemmeligheten må Gwen – om hun har aldri så mye kjærlighetssorg -- ikke bare danse menuett sammen med Gideon på et storslått ball på 1700-tallet, men også kaste seg hodekulls ut i eventyret.Smaragdgrønn er en herlig og etterlengtet avslutning på bestselgende trilogi.
I mai var endelig den siste boka i serien om Gwendolyn og Gideon her, og ho skuffar ikkje. Heile boka startar med ein evigvaaaaaaaaarande telefonsamtale mellom Gwendolyn og veninna Leslie, etter Gideons brot med Gwendolyn. Trøystespising og tapt kjærleik er det mykje av i denne delen av boka, og Gwendolyn og Gideon har elles eit kaldt forhold til kvarandre.

Dessverre er ikkje mysteriet om Gwendolyns mystiske kusine, hennar mann og greven løyst, og det betyr at Gwendolyn og Gideon framleis må gå på ball og soarear saman, om dei vil eller ikkje. Likevel ser det ut til å kome ei opning midt i boka, og fleire løyndommar blir funne, og ikkje alle er til det beste.

Mange blir kanskje litt skuffa, for det er ikkje heilt den spennande slutten som kanskje blir forventa av ei fantasy-bok i ein triologi som dette, men boka er likevel svært velskriven og hoppar rett på der forrige bok slutta. Det er kanskje lurt å friske opp litt av det som skjedde, i og med at det har gått lang tid mellom den andre og tredje boka i serien, men det er lett å komme inni, viss du har lese bok ein og to. Anebfales ikkje å bare lese nummer tre, for det går ein raud tråd gjennom alle bøkene som det er lurt å få med seg.

Mai Lene

tirsdag 19. juni 2012

God sommar!

Då tar denne bloggen sommarferie og me ønskjer alle ein god ferie. Til ein god ferie høyrer som kjent godt lesestoff. Dersom de les nokre gripande bøker i sommar, set me pris på å få tips til innkjøp, men det er òg veldig kjekt om de vil skriva nokre ord om bøkene og senda over til oss så me kan legga det ut på bloggen til hausten. Gode leseopplevingar er til for å delast!

Englemakersken

Camilla Läckberg: Englemakersken


Baksidetekst på omslaget:
 
Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig?

Gåten blir aldri løst.

Mange år senere kommer Ebba tilbake til øya og huset der hennes far med jernhånd har ledet en internatskole. Hun og mannen hennes, Mårten, har nettopp mistet sin tre år gamle sønn, og i et forsøk på å komme over sorgen har de bestemt seg for å pusse opp det gamle huset og starte en liten Bed and Breakfast.

Men nesten før de får etablert seg, er det noen som forsøker å tenne på huset. Og da de begynner å fjerne gulvplankene i spisestuen, finner de størknet blod under...
(Tekst henta frå Gyldendal.no)
 

Camilla Läckberg blir kalla krimdronninga i Sverige, og i denne boka viser ho det til fulle. Erica og Patrik er to personar som har følgt oss heilt sidan Isprinsessen (eller Predikanten som blei utgitt først på norsk) og fram til den åttande, men forhåpentligvis ikkje siste boka i serien: Englemakersken. Alle ingrediensar er putta inn i dette dramaet, og det er rett og slett nervepirrande å lese om Ebba og Mårten ut på ei øy heilt aleine, om Erica som prøver å løyse det utan at Patrik veit noko, og om Patrik sjølvsagt som er leiar for etterforskinga av det som har skjedd. 
 
I boka er det òg fleire tilbakeblikk der me blir kjent med jenta Dagmar som har eit nokså komplisert liv. Det skal snart visast at livet til Dagmar, saka i 1974 og det som skjer i nåtida er knytta til kvarandre. Patrik, Gösta og Martin må saman med dei andre på politistasjonen løyse opp i gamle trådar og gamle saker for å løyse saka. 

 Løyndommar ligg og skurrar under overflata, og i mens er Ebba og Mårten i fare ut på Valö. Tidspresset kvilar tungt på Tanumshede politistasjon. 
Elles er boka veldig god. I og med at dette var første boka eg las av Läckberg syntes eg ho var den beste, kanskje fordi du går litt lei når du har lese om dei same personane gjennom alle bøkene. Derfor er det forståelig at folk ikkje har rosa denne opp i skyene i omtalane sine. Nokre meiner at privatlivet til Patrik og Erica er meir som ein såpeserie enn før, og mange synes at fleire tidligare personar går igjen i denne boka. I dei fleste bøkene til Läckberg er personane ganske stereotype. Alkoholikarane, aleinemødrene, valdelige menn, kvinner som slit med traumer og ulukkelege par finnes i kvar einaste bok, bare under forskjellige namn. Dette gjer at for mange som har lese dei tidligare bøkene kan dette vere litt kopi av dei andre bøkene, og derfor er det nok den uventa løysinga alt fekk på slutten og sjølve saka som tiltalar folk mest. 

Uansett, svensk krim er ekstremt bra, og dette er nok ei av dei betre til Läckberg synes eg, som har lese alle i feil rekjefølgje og kan vurdere meir ut i frå bare denne boka enn heile serien. Viss du ikkje ser denne boka i tilknytting til resten av serien og tar med deg dei i lesinga, går dette som ei veldig god bok, som fort kunne vore ei enkeltståande bok og ikkje ei seriebok, viss det ikkje hadde vore sju før. 
For deg som ikkje har lese Läckberg før, anbefaler eg denne boka uansett. Veldig spennande og gripande, og du treng ikkje å ha lese dei andre bøkene for å kome inn i denne. Anbefaler rett og slett å lese denne først, sidan dette kanskje er den beste boka i serien etter mi meining. Då ser du henne ikkje i forhold til dei andre. 

Mai Lene




mandag 11. juni 2012

Jeg skal gjøre deg så lykkelig


Anne B. Ragde: Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Denne boka kom i haust og eg har tenkt at det sikkert er ei passe grei bok til å ha med seg i ein eller annan ferie. Nå har eg altså endeleg fått lese ho, men eg må dessverre seia at dette ikkje er ei bok som engasjerer meg noko særleg.

Ragde skildrar familiane i ei blokk i Trondheim på 60-talet. Blokka har fått namnet: Ungdommens Egen Heim, og dette var visstnok namnet på blokka Ragde sjølv budde i då ho vaks opp. Boka er likevel ikkje ein sjølvbiografi, men gir meir Ragde sitt tidsbilete av 60-talet og moderniseringa som startar då. Skildringa av gleda over alle nye hjelpemiddel som etter kvart kjem og den store endringa mange opplever i forhold til eigen oppvekst, er interessant.

 I tillegg får ein presentert familiestrukturen med barn, (eller mangelen på barn), heimeverande koner og menn som slappar av med sitt etter arbeidsdagen er slutt. Ragde tar for seg kvar familie i alle leiligheitene i oppgangen. Me blir ikkje bare ein tilskodar eller kikkar, men kjem nært innpå og får innblikk i kva dei tenkjer og opplever. Men det er i dette eg tykkjer Ragde skildrar personane for stereotypt. Kort fortalt så er kvinnene anten opptatt av å gjera husarbeidet betre enn dei rundt seg,  og/eller dei er mest opptatt av koss dei skal få ein mest behageleg og avslappande dag. Mennene kjem heim frå arbeid, men dei tenkjer ikkje noko på det etter dei kjem heim. Nei, dei er stort sett opptatt av Vietnamkrigen og (det manglande) sexlivet. Boka har etter mi oppfatning ikkje noko handling eller  driv.

Les gjerne boka om du likar å mimra over ting og tang på 60-talet, eller om du treng fleire argument for kvifor kvinne bør ut i arbeid. Familielivet på 60-talet blir ikkje akkurat glorifisert.

Anne

fredag 8. juni 2012

Alt om EMs største stjerner

Steffen Gronemann: Alt om EMs største stjerner

I dag skal eg skriva om ei bok som eg ikkje har lese så mykje i, og kvifor gjer eg det? Jo, i dag begynner EM i fotball og boka er difor veldig aktuell.

Vil du vita litt om Petr Cech, Arjen Robben, Andrès Iniesta? I denne boka står ein kort presentasjon av 35 av spelarane me får sjå i EM, og som sikkert sjølv òg har eit håp om å utpeika seg som stjerner der. Boka er bygd opp slik at kvar spelar har fått tildelt to sider. Ei side med bilete av spelaren  og ei side med ein kort presentasjon om han. Dette er difor ei veldig lettlesen bok der ein kan velja å lesa om akkurat dei spelarane som interesserer ein sjølv. Til slutt i boka er det 13 quiz-oppgåver.

Anne

mandag 4. juni 2012

Sammen skal vi holde himmelen


Ellen Fjestad: Sammen skal vi holde himmelen

I ei motorsykkelulukke kolliderer Luka og Gard, og frå då av blir liva til begge to endra. Luka er 17 år og malar bilete. Gard er noko eldre og spelar trommer. Det utviklar seg eit spesielt forhold mellom dei. Gard gir Luka det frirommet ho treng, og Luka ser koss Gard eigentleg har det bak maska.

Gard har arva mykje pengar etter faren. Desse pengane skulle han bruka på noko som gjer han trygg. Etter kvart bestemmer Gard seg for kva dette eine er. Og så mykje kan eg seia, at dette er ikkje noko som eg hadde følt meg tryggare av! Sjølvsagt er dette noko som òg involverer Luka.

Litt godt å lesa ei ungdomsbok som stort sett er realistisk og utan hekser og vampyrar.

Ei spesiell og godt fortalt kjærleikshistorie på 206 sider, litt banning og eit par sexskildringar, men boka er på ingen måte spekulativ på dette området. I tillegg har boka ein tydeleg bodskap: Dersom ein skal ta vare på kjærleiken, må ein sjå den andre og ikkje bli for sjølvopptatt.

 Les gjerne meir om forfattaren og boka her: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7674392

Anne

fredag 1. juni 2012

Maya


Isabel Allende: Maya

Dette er ei kjekk bok å ta med på ferie, men ho er nok mest for jenter/damer. Allende skriv som alltid frodig og med mykje chilensk krydder.

Maya Vidal har vakse opp i California hjå besteforeldra. Bestemora er frå Chile og bestefaren er afroamerikansk. Dei gir barnebarnet ein heller utradisjonell oppvekst, sett med amerikanske auge. Då bestefaren dør, fell verda i saman både for bestemora og Maya, og for Maya går det riktig ille. For å redda Maya, sender bestemora henne til landsbygda i Chile, med mål om at ho skal få ein ny start i livet.

Boka vekslar mellom å fortelja om oppvekst, perioden då det går bratt nedover og livet på øya Chiloé i Chile. Mest spennande, men òg verst, var det å lesa om då ho levde på «livets skuggeside». Landsbylivet i Chile blir òg godt skildra, men blir kanskje vel langdrygt? Eg tykkjer likevel det er interessant å få innsyn i chilensk liv og kultur.

Men aller mest likar eg nok boka fordi ho så sterkt får fram verdien av familie. Den er aldri utan håp som har ein familie som bryr seg!

Boka er på 398 sider.
Anne

fredag 25. mai 2012

Historien om Fru Berg


Ingvild H.Rishøi: Historien om Fru Berg

Dette er ei novellesamling med fem noveller. Til forskjell frå mange andre novellesamlingar, inneheld denne samlinga gode noveller som det går an å få noko ut av utan å vera litteraturmeldar. Dersom ein tek seg tid til å lesa lengre noveller i klasserommet, vil fleire av dei kunna fungera godt til det, etter mi meining. Dette er ei tynn, lita bok som òg vil vera kjekk å ha med seg på reise.

Novellene handlar om menneske som slit anten med problem dei har sjølv, eller med relasjonar til andre i familien som slit. Eit par av novellene er fortalt gjennom barneauge, der barnet er tilskodar til ei mor eller ein bror som har psykiske problem. Novellene er veldig godt fortalt, og ein kan nærast kjenna på det såre og hjelpelause.

Novellesamlinga var nominert til Brage-prisen i 2011.

Les gjerne bokmeldinga på: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7481281  i tillegg.

Anne

mandag 21. mai 2012

Omtale av The first wife av Emily Barr og Interrupted-life beyond words av Rachel Coker



I dag kjem det to omtalar av to engelske bøker i eitt innlegg, ei er for vaksne og ei for ungdom. Først ut er The first wife av Emily Barr

The first wife er boka om Lily, jenta som nettopp har mista dei to einaste personane ho har vore med dei siste åra. Tapet etter besteforeldra gjer at ho plutselig er aleine i verda utan nokon andre. Dette nye livet er totalt ukjent for henne. Noko av det første ho gjer, er å busette seg hjå ein annan familie mot å av og til vere barnevakt. Seinare får ho òg jobb som vaskehjelp, blant anna i huset til Cornwalls mest kjente advokat, Harry Summers, og kona hans Sarah. 

Ho har bare jobba for dei i nokre få månadar når Sarah Summers tek livet av seg i Barcelona. Igjen er bare Harry, og eit heilt spesielt forhold utviklar seg mellom han og Lily. Likevel, er det noko meir rundt dødsfallet til Sarah som Lily ikkje veit om?

Boka er veldig god og fengande. Sjølv om ho er på engelsk, er ho lett å forstå og lett å lese. Av og til nokre avsnitt eg måtte lese fort i gjennom, for at det var litt vanskelig å få med seg alt. Gled deg til å lese denne, ei verkeleg god bok. 


Den andre boka ut er Interrupted-life beyond words av Rachel Coker

Denne boka foregår på 30 - og 40-talet. Hovudpersonen er Alcyone (Allie) som har vokst opp aleine saman med mora. I byrjinga av boka er mora alvorlig sjuk, og bare etter rundt femti sider kjem dødsfallet. Allie er bitter og sur etter dette, og særlig naboguten Sam får kjenne sinnet hennar, bare fordi han dukka opp akkurat då mora trengte henne. Etter dette blir Allie adoptert av miss Beatrice i nabostaten. Først kan ikkje Allie utstå den positive utstrålinga til adoptivmora, men etter ei stund lærer ho seg igjen å leve. Heilt til Sam dukkar opp igjen i nabolaget og eit forhold utviklar seg mellom han og Allie. Igjen blir dei vennar, men kan Allie la det bli noko meir? Særlig kviar ho seg for det når Sam må ut i krigen. 

Ei ekstremt god bok skriven av ein kristen forfattar. Boka gir eit positivt innblikk i kristendommen og i slutten blir dette meir sentralt enn i byrjinga. Boka får deg til å både gråte og le. Særleg noko av det miss Beatrice seier er komisk som : A good appetite for books, leads to a girl with more than looks. Eller: Often late to bed makes a girl unfit to wed. Ei bok du hugsar! 

Boka er skriven for ungdom.

Mai Lene


mandag 14. mai 2012

Gjøre alle ting nye


Henri J.M. Nouwen: Gjøre alle ting nye

Ei lita bok som ein fort les, men som er skriven for å gjera oss meir bevisste som kristne. Kva vil det seia å leva eit åndeleg liv? Det er ikkje mindre enn dette forfattaren prøver å gi oss svar  på med ei bok på bare 72 sider.

Forfattaren prøver å peika på ein veg der ein frigjer seg frå dei daglege bekymringane, og heller lar seg prega av at ein tilhøyrer Guds rike. For meg som eigentleg lever etter mottoet:» Ingenting er så lite at ein ikkje kan bekymra seg over det», var dette ei utfordrande bok. Det eg sette pris på med boka, var at her er verken lettvinte løysingar eller oppskrifter med så tronge rammer at det bare kan passa for få personar. Dette gjer boka truverdig. Mot slutten kjem forfattaren med konkrete råd, men viser samtidig koss ein sjølv må ta utgangspunkt i eige liv. Dette er absolutt ei bok det er vel verdt å lesa.

Det som eg likevel kjenner irriterer meg litt med denne boka, og som ho har til felles med ein del andre kristne bøker, er eit gammalmodig språk. Boka er utgitt i 2002, då meiner eg t.d. ord som «efter» ikkje er naturleg å bruka.  I tillegg burde ein del setningar vore skrivne om.


Anne

fredag 11. mai 2012

Fjorden


Lars Ove Seljestad: Fjorden

Dette var boka vår denne gongen i litteraturgruppa her på skulen. Dei fleste av oss var einige om at dette var ei bok me var glade for å ha lese. Det er ei var og sår bok som gav oss mykje å tenka over.

 Det meste i denne boka skjer på det indre planet. Eg-personen er i rommet der faren nett er død, og han begynner å tenka over forholdet mellom dei. Kvifor lika aldri faren han? Kva gjekk galt? Var det bare faren si skuld, eller var det hans eiga skuld? Einaste gongen han kjente at han og faren var på lag, var då dei arbeidde i båten. Turen då dei skulle henta denne båten, er ei sentral hending i boka.

Eg-personen hadde planar om at han sjølv skulle bli ein heilt annleis og betre far for sine barn, men tviler på at han lukkast i det. Kva gjekk galt?

Boka er skriven på «Odda-nynorsk» og i eit poetisk språk, men er lett å lesa,  237 sider.


Anne

mandag 30. april 2012

Salamandergåten


Jørn Lier Horst: Salamandergåten

Denne boka kom inn på fredag og er starten på ein ny krimserie: Clue-serien. Eg har lese boka i helga og kan veldig gjerne anbefala boka til den yngste elevgruppa her på Tryggheim. Dersom eg skal samanlikna denne boka med annan kjent litteratur, må det bli kunstdetektivbøkene til Bjørn Sortland. Men der Sortland gir oss ei innføring i kunst parallelt med historia, får me her små filosofidrypp. Filosofidryppa glir fint inn i forteljinga og gjer på ingen måte boka tung eller vanskeleg. I staden får ein litt å tenkja på. Eit spørsmål som gjengen snakkar om er: Er det galt å gjera noko som ikkje er lov dersom det kan føra til noko bra?

Så til sjølve handlinga: Cecilie er dottera til hotelldirektøren på staden og finn ein morgon ein død mann på stranda. Kven var han? Kva har hendt? Saman med Leo, Une og hunden Egon, (førebokstavane blir då CLUE), prøver ho å finna svar på dette. Medlemmene i denne gjengen er både nysgjerrige, handlekraftige og fornuftige, men kan bli noko dumdristige. Til saman fører dette dei inn i ei spennande etterforsking der motet etter kvart kanskje overgår evna.

I motsetnad til mange ungdomsbøker, har desse barna eit godt forhold til foreldra sine, sjølv om dei nok meiner at foreldre ikkje har godt av å veta alt. Av ulike grunnar ser det ut til at alle tre lever bare med ein av foreldra, så det er ikkje feilfrie eller perfekte foreldre og familieforhold det er snakk om. Denne gjengen har heller ikkje overnaturlege evner, eller er rå og kul. Cecilie, Une og Leo er tøffe fordi dei er aktive og dyktige.

Boka er godt skriven. Kvart kapittel sluttar på ein måte som gjer at me lurer på kva som skjer vidare, såkalla «cliffhanger». Heilt mot slutten får me òg ein uløyst tråd, som dreg oss vidare mot neste bok i serien: Maltesergåten. Første kapittel i neste bok, er tatt med til slutt. Dersom eg skal seia noko negativt om skrivemåten, må det vera at det i starten blei vel mykje fokus på å få alt på plass, ikkje minst blei eg litt lei av å lesa alle detaljane om koss personane ser ut. Men når denne «presentasjonsrunden» er over, tar boka seg opp.

Boka har relativt stor skrift og er på 142 sider. I tillegg har me fått henne inn som lydbok.
Anne

fredag 27. april 2012

Den doble gleden


Odd J.Eidner: Den doble gleden

I 2006 ga Eidner ut boka Den doble sorgen. Her skriv han om koss det er å mista to barn og i tillegg mista trua på Gud. Dette er ei svært gripande og ærleg bok. Denne boka er eit bakteppe for boka som kom ut i 2010: Den doble gleden. Den doble gleda er både kone og dotter, som han kan gle seg over å ha. I tillegg spelar tittelen på gleda over dei små og store gledene i livet i tillegg til gleda over å høyra Gud til.

Boka inneheld små reflekterande stykke om livet og livsglede. Stykka handlar om ulike tema, men følgjer på sett og vis kalenderåret. Dette er difor ei bok å ha liggande litt og lesa eit stykke, (40 til saman), nå og då. Likevel må eg nok seia at eg ikkje blir like fanga av denne boka som av sist bok. Det er kanskje naturleg at tragediar og truskriser grip djupare og sterkare enn småstykke om livet. Men eg trur òg det har med at når det er dei små gledene i livet det handlar om, så er identifikasjon viktig. For meg blir ein del av det han omtalar frå sitt liv i Bodø, (som for eksempel isbading), litt langt frå det eg gler meg over, og difor er det ikkje alle stykka som «snakkar til meg». Andre stykke gir meg noko å tenkja vidare over. Og ikkje minst kan det vera nyttig å bli minna om kor mykje ein faktisk har å vera takknemleg og glad over.

Anne

mandag 23. april 2012

Skyggeferden


Sara Azmeh Rasmussen: Skyggeferden

Eg hadde nok i utgangspunktet nokre fordommar til denne boka. Dette er trass alt dama som offentleg sette fyr på ein hijab og som elles òg har vore aktiv i mange debattar om blant anna religion og samfunn. Eg såg vel difor for meg ei markert debattbok.

Men dette er ein biografisk roman om livet hennar i Syria og ein del av åra i Noreg. Ho seier sjølv at dette er ein biografi, men han er skriven på ein måte som gjer at forlaget ville gi det ut som ein roman. Og Rasmussen skriv livet sitt, og ho gjer det godt! Eg tykte denne boka var veldig interessant. Ein får både kjennskap til oppvekstvilkår i Syria og koss det er å komma som innvandrar til Noreg. Blant anna får dei som hevdar at det blir mindre kroppsfiksering i muslimske miljø fordi ein går meir påkledd/tildekka, noko å tenkja på. Dette er òg ei bok som skildrar kor øydeleggjande tronge rammer og fastsette roller er for enkeltindivid som ikkje passar inn i desse gitte «boksane». Ein blir bare ein skugge av seg sjølv. Slik sett blir boka ei sterk stemme for fridom til å vera den du er.

Boka fortel ikkje om dei siste åra av Rasmussen sitt liv. Eg forstår at det kan vera gode grunna til det, for eksempel omsyn til familie, men eg saknar noko om kva som fekk livet hennar til å snu. Kva er det som har gjort at ho i dag er ein kjent skribent og kommentator i det norske samfunnet? Dette skulle eg gjerne hatt svar på.

Boka er på 428 sider.

Anne