onsdag 29. august 2012

Karitas


Baldursdóttir, Kristín Marja: Karitas

 Denne boka blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2006, men kom ut på norsk nå i år. Boka handlar om Karitas, hennar oppvekst og liv frå 1915-1939 på Island. Karitas har eit kunstnarsinn, det forstår dei næraste rundt henne, men vilkåra for å dyrka denne evna, er ikkje den beste i miljøet ho veks opp. Mora er blitt enke og har seks barn. Ho set likevel si æra i at alle barna skal få ei utdanning, men kva skal det bli av Karitas? Karitas sjølv blir dregen mellom kjærleik og ansvar for familie på eine sida og kunsten på den andre. Boka inneheld òg mange skildringar av arbeidet og livet på Island i dette tidsrommet.

Boka er skriven i  ein slags sagastil. Det blir dvelt lite med kjensleskildringar, men me forstår mykje av det som skjer gjennom korte kommentarar og til dels sterke handlingar. Nokre kapittel er svært korte og nærast skrive som poesi, her er det Karitas som får formulera seg som den kunstnaren ho er. Eg tykkjer boka er svært god språkleg.

Steinar Sivertsen har bokmelding av Karitas i Stavanger Aftenblad 30.07.12, og eg siterer: «Fattigdom, slit og brå død, hjertes uregjerlige, kronglete tilstander, savn og svik og mørkt begjær, stor lykke og dyp sorg – her fins en rekke symbolske ledemotiv, knallsterke enkeltscener og mye av den (melo)dramatikken mange såkalte «vanlige» lesere øsnker å finne i ein episk skillingsvise av det underholdende slaget, skulle jeg tro. Så derfor: Anbefales»

Eit lite tips som eg sjølv fekk før eg skulle gå i gong med boka: Ikkje les bak på omslaget, for der blir det røpt litt vel mykje av handlinga, noko som tar vekk ein del av spenninga i boka.

Boka er på 464 sider, men desse går fort å lesa.

Anne

onsdag 22. august 2012

Då er sommaren over

og skulen og bloggen er i gong igjen. Eg har fått ein omtale av ungdomsboka "Smaragdgrønn" som står under her. Det er fint om andre òg vil senda ein kort eller lengre bokomtale av noko dei har lese i sommar. Dersom du bare ønskjer å tipsa andre om ei god bok, er det òg flott. Nokre nye bøker har me fått inn, så sjekk sida over nye bøker.
Anne

Smaragdgrønn

Kerstin Gier: Smaragdgrønn

Baksideteksten på boka:


Hva gjør man når man får knust hjertet sitt? Riktig, man ringer til bestevenninnen, spiser sjokolade og velter seg i ulykken i ukevis. Bare dumt at Gwendolyn, som er tidsreisende mot sin vilje, trenger energien sin til helt andre ting. Til å overleve, for eksempel. For trådene som den tvilsomme greven av Saint Germain har spunnet i fortiden, drar seg også i nåtiden sammen til et farlig nett. For å komme på sporet av hemmeligheten må Gwen – om hun har aldri så mye kjærlighetssorg -- ikke bare danse menuett sammen med Gideon på et storslått ball på 1700-tallet, men også kaste seg hodekulls ut i eventyret.Smaragdgrønn er en herlig og etterlengtet avslutning på bestselgende trilogi.
I mai var endelig den siste boka i serien om Gwendolyn og Gideon her, og ho skuffar ikkje. Heile boka startar med ein evigvaaaaaaaaarande telefonsamtale mellom Gwendolyn og veninna Leslie, etter Gideons brot med Gwendolyn. Trøystespising og tapt kjærleik er det mykje av i denne delen av boka, og Gwendolyn og Gideon har elles eit kaldt forhold til kvarandre.

Dessverre er ikkje mysteriet om Gwendolyns mystiske kusine, hennar mann og greven løyst, og det betyr at Gwendolyn og Gideon framleis må gå på ball og soarear saman, om dei vil eller ikkje. Likevel ser det ut til å kome ei opning midt i boka, og fleire løyndommar blir funne, og ikkje alle er til det beste.

Mange blir kanskje litt skuffa, for det er ikkje heilt den spennande slutten som kanskje blir forventa av ei fantasy-bok i ein triologi som dette, men boka er likevel svært velskriven og hoppar rett på der forrige bok slutta. Det er kanskje lurt å friske opp litt av det som skjedde, i og med at det har gått lang tid mellom den andre og tredje boka i serien, men det er lett å komme inni, viss du har lese bok ein og to. Anebfales ikkje å bare lese nummer tre, for det går ein raud tråd gjennom alle bøkene som det er lurt å få med seg.

Mai Lene